Rykteforbedring Refleksjon

Jeg og Julianne lagde tre plakater som framstilte Russen som de stereotypene det norske folk har satt seg. På en plakat ligger en russ og sover, sannsynligvis som følge av en del flasker. På en annen poserer en russ for kamera, og griper seg i skrittet samtidig som han lager grimase. På den tredje ligger en russ ubevisst på en veranda, med tomflasker spredd rundt seg. På hver av disse plakatene er det en hovedskrift som sier ”visste du at…”, og under står det i mindre skrift en veldedighet russen støtter. Poenget med dette er å sette en liten tvist på steriotypen, med å overraske mottagerne med en positiv fakta når de forventer noe negativt basert på resten av plakaten.  På denne måten bruker plakaten målgruppens fordommer mot dem. Av de 12 dramatiseringsformene ville jeg sagt at dette var av type 3, som viser problemet/behovet. Dette er likevel mest for å skape oppmerksomhet og lure mottakerne til å lese nærmere, for å så få meg seg det egentlige budskapet. Jeg vil også si at plakaten er ganske ærlig med dens portrett av russen, samtidig som den blottlegger noe positivt. I tostegshypotesen kan dette om det når ut til opinionsledere, føre til at det trekkes frem noen positive argument i diskusjoner om russefeiringene.

Målgruppen var voksne i alder av 25 og oppover. Selv om illustrasjonene på plakatene kan virke litt støtende for noen, tror jeg at dette er litt av styrken deres. Illustrasjoner viser russen på den måten media har framstilt dem igjennom årene, og ”visste du at…” lokker leser til å lese videre om hva slags ugagn de pøblene nå har stelt. De kan da få seg en positiv overraskelse med små fakta som for eksempel at russen støtter fattige barn i Brasil. Jeg tror også at ærligheten om russens fritidsaktiviteter gir hele produktet troverdighet, som da hjelper å selge budskapet til målgruppen. Under er de ferdige plakatene. Som du kan se er illustrasjonene litt større en rammene, men dette er kun fordi filformatet (.JPG) jeg brukte for å laste opp plakatene på bloggen ikke kuttet bort det overflødige. Filene ble levert til lærerne i pdf-filer, og hadde ikke dette "problemet".

Rykteforbedring

For denne oppgaven skal vi være ett byrå som forbedrer ryktene til våre klienter. I det siste har det norske flyselskapet Norwegian fått hard kritikk for lange forsinkeleser rundt juletider, og for å så ha feilet i å beklage dette. Russen har møtt stor kritikk de siste årene for vold, voldtekt og fyllesamfunnet de lever i de har. Jeg og Julianne jobber isammen, og skal "rette opp ryktet til russen". Dette er en fri platformoppgave, som betyr at vi selv velger mediumet vi vil jobbe med. Vi leste først avisartiklene som var linket til i oppgaven, før vi søkte litt på nettet og fant artkikler som denne http://www.dagbladet.no/2013/05/13/kultur/debatt/debattinnlegg/russetid/russefeiring/27152483/. for det meste er det dårlig publisitet for russen. Vi bestemte oss for å jobbe med grafisk. Vi idemyldret ved hjelp av tankekart før vi tegnet tre skisser med hvor vi prøvde å snu mottakernes fordommer mot dem. Vi ønsker også å sette russens veldedighetsarbeid i lys. Nedenfor er tankekart og skisser.

Vignett i Aftereffects

Klassen vår har de to siste ukene jobbet med animasjonsprogrammet Adobe After Effects SC6, og produsert små vignetter for film eller tv. Dette er min refleksjon på oppgaven.

Under selve produksjonen har jeg ikke brukt annet en illustrator-filer (.ai), ettersom jeg tegnet alt jeg trengte i Adobe Illustrator CS6. Det som er positivt med disse filene er at de ikke stopper å være vektor-filer når de flyttes mellom Adobe-programmer. Dette tillater animatøren å forstørre eller forvrenge illustrasjonene slik han/hun ønsker, uten å endre på kvaliteten. Hadde filene vært pixelerte lik for eksempel ett .JPEG foto, ville kvaliteten endret seg. Da jeg hadde animert ferdig lagret jeg prosjektet i H.264 format, og  som mp4.  Dette komprimerer filene mindre, og tar vekk all unødvendig data som kan forstyrre visningen etterpå. 

Jeg fikk ideen om å lage en vignett for en ikkeeksisterende mafiafilm i ”Noir”-stil, eller som en mix av Gudfaren og Mafiabrødre. Jeg ville at vignetten skulle være litt ”classy” i svart hvitt, men med elementer av rødt for å symbolisere blod. Jeg la også James Browns ”The Boss” på den, for jeg følte det reflekterte karakterenes personlighet og årstallet filmen foregår i (en gang på 70-tallet). Jeg tegnet ett story Board, som jeg fulgte ganske nøye under produksjonen. Jeg tegnet skuespillerne jeg ville ha med i illustator, samt bygninger, kortspill og lignende.  Jeg la dem inn i After Effects hvor jeg brukte enkel animering med bruk av opacity, position, scale og lignende fikk ønsket effekt. Jeg valgte å ikke rote meg inn i bruk av effekter, noe jeg ikke kan noe om og jeg var redd kunne skade produktet.

Jeg er fornøyd med hvordan Vignetten ble, selv om den er litt enkel.  Illustrasjonene ble bedre en det jeg selv hadde ventet, og animasjonen var grei. Jeg er også fornøyd med musikkvalget, for jeg følte den ga mer personlighet til karakterene uten å ødelegge stilen til vignetten helt. Jeg er fornøyd, og jeg håper lærerne er det samme. Nedenfor er link til filmen, som jeg har lagt ut på Youtube.

http://www.youtube.com/watch?v=r4Y4K7DdIXM

Historiefortelling Film (18 november)

I produktsjonen ble jeg lydmann, stående ansvarlig for lyd . Jeg var på en gruppe på tre personer, hvor Julianne hadde ansvar for kamera imens Lillian var regissør. Likevel må jeg innrømme at vi delte rollene rollene ganske fritt. Som lydmann burde det vært min oppgave å sørge for god lydkvalitet, med bruk av ekstern mikrofon. Hadde produktsonen gått etter planen ville jeg muligens ha fullført disse kriteriene tilfredstillende.

Jeg skrev manuset ned i manusprogrammet celtx, men alle i gruppen kom med mange innspill i hvor historien skulle gå.  Historien handler om en liten jente som blir kidnappet av en pedofil rektor. Planen var at jeg skulle spille rektoren som prøver lure den lille jenta (spilt av Lillian) med seg inn i en bil. På vei bort til bilen finner Lillian sin karakter ut hva han planlegger, og prøver å stikke av. Rektoren tar henne med seg ved makt, men blir slått ned av faren hennes. En litt "cop out ending", men ellers en ok historie. 

Vi kom fram til at vi trengte en barneskole for innspillingen. Der var det og barn for å skape atmosfære og litt realisme i filmen. Vi avtalte med rektoren å få låne klasserom etter skoledagen var slutt. Vi møtte og en lærer som ville la oss filme i klasserommet, etter skoletid men med frivillige elever. Desverre måtte de gå tilbake på dette, ettersom de kunne komme i problemer for å la barn bli filmet. Vi regnet med at det gikk fint om vi brukte vinkler til å filme på en måte som gjorde at barna ikke var identifiserbare, men det var ikke tilfellet. 

Produktsjonen mistet litt momentet etter det. Vi begynte å tvile på historien vår, og prøvde å skrive om eller komme med en helt ny ide. Etter min menig var dette ett feilgrep, ettersom vi kunne ha fortsatt med den orginale ideen uten å måtte skrive om for mye. Dagene gikk, og tidsfristen nærmet seg. Til slutt bestemte vi oss for en helt ny ide. Nå var historien at en dealer får en nerd til å ta narkotika, og å selge det videre til andre.

Nå planla vi ikke innspilling mer en ett par ti minutter før kameraene rullet. Vi valgte å skyte uten ekstern mikrofon. Jeg protosterte ikke, noe jeg skulle ha gjort og var ett stort feilgrep å la vær. Filmen ble grei nok for det den var. Ingen noen oscarnominasjon, men heller ikke stryk. All dialog var improvisert, skuespillerne var improvisert og hele filmen ble lagd på en time. Derfor føler jeg at vi ikke fortjener mer en 3+, og at det var en liten overraskelse at vi i det hele tatt fikk det. Men nokk om det.

I postproduksjon kanaliserte jeg lyden i begge spor, for det var bare lyd på venstre. Jeg skrudde den også ganske mye høyere en det orginalt var. Jeg la til stjernemønster helt svakt over scener hvor karakterene doper seg. Jeg la til få til ingen lydeffekter. Det var vanskelig å klippe, ettersom dialogen var en lang tagning med improvisasjon som ikke kunne igjentas. Likevell fikk jeg kortet samtalen litt ned med annet material.

Konklusjonen min er at det var en turbulent produksjon med for dårlig planlegging og igjenomføring. Men tross dette klarte vi likevell klart vi å skape ett ok produkt.

"Carte blanche"

Lærerne våre har gitt oss en julegave i form av nye sjangser. Det vil si at vi frem til onsdag har lov til å levere diverse prosjekter på ny, i tillegg til å skrive blogginnlegg til ny vurdering. Derfor vil jeg framover skrive blogginnlegg som kanskje kan virke tilfeldige, men som egentlig er innlegg jeg burde ha skrevne for lenge siden.

Radioreportasje

Sist mandag fikk vi valget mellom å lage en TV-reportasje eller en Radioreportasje, og jeg valgte radio. Det betydde at jeg kunne jobbe alene uten å måtte ta hensyn til prosjektmedarbeidere eller kamerautstyr. Jeg bestemte meg for å lage en reportasje om ungdomsgudstjenester på Ålgård, som er en ny ting som skulle være litt "hipt og kult". Jeg ville og lage den for målgruppen ungdom, og med positiv vinkling. Igjenom facebook lærte jeg litt om menigheten og gudstjenestene, som kunne jeg bruke i intervjuene. Litt kunne jeg fra før av, ettersom jeg er bor på Ålgård og vet litt om lokalmiljøet. Du kan igrunn gjette deg til hva Ungdomsmenigheten har fokus på etter navnet. De driver også med en del konfirmantarbeid.

Jeg valgte lokal Ungdomspastor Joar Idsøe som intervjuobjekt, for jeg tenkte han hadde mest innsikt og ord å si om Gudstjenestene. Jeg avtalte med han over facebook å møte for intervju på onsdagen. Siden skolen mangler gode båndopptakere brukte jeg min egen Iphone 4 og tok opptak med den (og tok vekk bildene i postproduksjon). Dette førte og til at opptakene ikke hadde særlig god kavlitet, men en kunne i det minste høre hva som ble sagt. Pastoren var lett å snakke med, og svarte fyldig på alle spørsmålene.

For å få ungdomens synspunkt intevjuet jeg Stian Buland Lie og Anders Pettersen, begge 16 år. Stian sitter i styret til Ålgård Ungdomsmenighet, og er godt intregrert. Anders er med i menigheten også, men hadde ikke deltatt på noen av gudstjenestene. Dette var bra for reportasjens skyld, ettersom det skapte en smule motvekt. Det hadde vært ideelt om Anders sto helt utenfor menigheten, men på grunn av dårlig tid intervjuet jeg ham.

I redigeringen trengte jeg noe atmosfære-lyd fra gudstjenestene. Dette var litt problematisk siden jeg ikke hadde noen opptak fra selve gudstjenestene. Intervjuobjektene hadde opplyst meg om at et annerkjent lovsangsband hadde besøkt dem sist gudstjeneste. De spiller på den kristne ungdomsfestivalen "Impuls", så jeg tok ett sangopptak fra nettet som jeg la til i prosjektet. Jeg måtte kutte vekk en del av dialogen fra lydopptakene, men jeg mener at jeg klipte det på en måte som gjorde samtalene mer flytende og naturlige. Jeg tok også opp en voiceover for å tvinne en rød tråd mellom opptakene, og for å lage en intro. Utroen ble en morsom kommentar fra Anders, toppet med litt latter.

Budskapet er at Ungdommen trenger en plass å høre til, og at ungdomsgudstjenestene kan være en slik plass. Likevell er kanskje budskapet mistet i produktet. Likevell mener jeg at jeg har representert ungdomsgudstjenestene som en litt "hipp" plass å være, ment for dagens ungdom.

    Ungdomsgudstjenestenes logo, forkortet ugt

Manus og Oppdateringer

Vi har nå fordelt rollene på settet. Julianne er kameramann, Lillian er regissør og jeg er lydmann. Som lydmann må jeg passe på at lyden er riktig. Jeg har ansvar for mikrofonen og for å finne lydeffekter til redigering (selv om alle redigerer individuelt). Vi er også ferdige med manus, som jeg poster under her. Det ligger også på google dokument, så alle på gruppen har tilgang til det.

Jeg og Lillian spiller i filmen, som gjør det mer praktisk i henhold til transport og tilgjengelighet (samme arbeidstid og slikt).