Jeg skrev manuset ned i manusprogrammet celtx, men alle i gruppen kom med mange innspill i hvor historien skulle gå. Historien handler om en liten jente som blir kidnappet av en pedofil rektor. Planen var at jeg skulle spille rektoren som prøver lure den lille jenta (spilt av Lillian) med seg inn i en bil. På vei bort til bilen finner Lillian sin karakter ut hva han planlegger, og prøver å stikke av. Rektoren tar henne med seg ved makt, men blir slått ned av faren hennes. En litt "cop out ending", men ellers en ok historie.
Vi kom fram til at vi trengte en barneskole for innspillingen. Der var det og barn for å skape atmosfære og litt realisme i filmen. Vi avtalte med rektoren å få låne klasserom etter skoledagen var slutt. Vi møtte og en lærer som ville la oss filme i klasserommet, etter skoletid men med frivillige elever. Desverre måtte de gå tilbake på dette, ettersom de kunne komme i problemer for å la barn bli filmet. Vi regnet med at det gikk fint om vi brukte vinkler til å filme på en måte som gjorde at barna ikke var identifiserbare, men det var ikke tilfellet.
Produktsjonen mistet litt momentet etter det. Vi begynte å tvile på historien vår, og prøvde å skrive om eller komme med en helt ny ide. Etter min menig var dette ett feilgrep, ettersom vi kunne ha fortsatt med den orginale ideen uten å måtte skrive om for mye. Dagene gikk, og tidsfristen nærmet seg. Til slutt bestemte vi oss for en helt ny ide. Nå var historien at en dealer får en nerd til å ta narkotika, og å selge det videre til andre.
Nå planla vi ikke innspilling mer en ett par ti minutter før kameraene rullet. Vi valgte å skyte uten ekstern mikrofon. Jeg protosterte ikke, noe jeg skulle ha gjort og var ett stort feilgrep å la vær. Filmen ble grei nok for det den var. Ingen noen oscarnominasjon, men heller ikke stryk. All dialog var improvisert, skuespillerne var improvisert og hele filmen ble lagd på en time. Derfor føler jeg at vi ikke fortjener mer en 3+, og at det var en liten overraskelse at vi i det hele tatt fikk det. Men nokk om det.
I postproduksjon kanaliserte jeg lyden i begge spor, for det var bare lyd på venstre. Jeg skrudde den også ganske mye høyere en det orginalt var. Jeg la til stjernemønster helt svakt over scener hvor karakterene doper seg. Jeg la til få til ingen lydeffekter. Det var vanskelig å klippe, ettersom dialogen var en lang tagning med improvisasjon som ikke kunne igjentas. Likevell fikk jeg kortet samtalen litt ned med annet material.
Konklusjonen min er at det var en turbulent produksjon med for dårlig planlegging og igjenomføring. Men tross dette klarte vi likevell klart vi å skape ett ok produkt.
Nå planla vi ikke innspilling mer en ett par ti minutter før kameraene rullet. Vi valgte å skyte uten ekstern mikrofon. Jeg protosterte ikke, noe jeg skulle ha gjort og var ett stort feilgrep å la vær. Filmen ble grei nok for det den var. Ingen noen oscarnominasjon, men heller ikke stryk. All dialog var improvisert, skuespillerne var improvisert og hele filmen ble lagd på en time. Derfor føler jeg at vi ikke fortjener mer en 3+, og at det var en liten overraskelse at vi i det hele tatt fikk det. Men nokk om det.
I postproduksjon kanaliserte jeg lyden i begge spor, for det var bare lyd på venstre. Jeg skrudde den også ganske mye høyere en det orginalt var. Jeg la til stjernemønster helt svakt over scener hvor karakterene doper seg. Jeg la til få til ingen lydeffekter. Det var vanskelig å klippe, ettersom dialogen var en lang tagning med improvisasjon som ikke kunne igjentas. Likevell fikk jeg kortet samtalen litt ned med annet material.
Konklusjonen min er at det var en turbulent produksjon med for dårlig planlegging og igjenomføring. Men tross dette klarte vi likevell klart vi å skape ett ok produkt.
